har lagt ut d på facebook, men æ håpe det ikke bli sånn plagiatkontroll på mæ pga d XP
æ har no me bilde da;P som va på tentamen, så ka e sannsynlighetn for at æ vist at æ sku skriv om akkurat det bilde XD jaja^^ tenkt æ sku legg den ut her :D den e virkelig lang ;P såh ta dæ tia =D
Hva var det som egentlig hendte her?
De skulle dra på hyttetur. Langt unna alt og ingenting, slik at de skulle få en skikkelig opplevelse om hvordan det er å leve i naturen uten kontakt fra sivilisasjonen.
Da de dro vinket de mor farvel. Brian hadde egentlig gledet seg til å dra på tur med bror sin, Richard. Men han viste ikke helt om Richard var så fornøyd med å ha han med på hyttetur sammen med kjæresten, Viola. Han ville nok ha henne for seg selv, tenkte Brian.
De kjørte i flere timer, og endelig kom de frem. De pakket ut av bilen, og begynte å gå bortover stien inn i skogen. Etter hvert som de gikk, ble det mørkere og mørkere inne i skogen der de gikk. Stien ble brattere etter hvert skritt, og mørkere ble det.
Brian gikk bak Richard og Viola. Han håpet på at Richard ikke ville være så sta og egen som han bruker å være. Han ønsket at hans egen bror, kunne være hyggelig og snill mot ham. Men det virket ikke som Richard skulle endre holdning.
Videre der de gikk, kom de til ei bru. Ei hengebru. Viola hadde ikke noe lyst til å krysse den brua, og foreslo at de skulle gå ned til vannet og finne en plass der det var grunt nok til å krysse elva i stede.
Hvorfor skal du alltid være slik en pyse?! Kom det arrogant fra Richard.
Hva? Hvorfor skal du alltid være så tøff og tro at du alltid er best?!
Brian bare sto der og så på at de kranglet videre om hvor arrogant og overlegen Richard var.
Krangelen hadde allerede vart i femten minutter, og Brian så fortsatt på. Han begynte å bli irritert og sur. Han lurte på når dette skulle slutte. Om det i det hele tatt ville slutte.
SLUTT OPP MED DETTE TULLET! Ropte Brian ut så høyt han kunne.
Dette skulle være en trivelig tur, ikke en tur der vi finner ut at vi hater hverandre. Så slutt opp med dette tullet. Sa Brian ansvarsfullt.
Så irritert som Brian var, begynte han å gå på brua. Og halvveis over snudde han seg for å se om de skulle følge med han over brua. Men Richard og Viola sto der fremdeles. Helt paff etter å ha fått kjeft av en som er 10 år mindre enn dem.
Kommer dere eller skal dere bare stå der resten av dagen? Ropte Brian over til Viola og Richard.
Viola stirret ned den bratte veien ned til elva som strømmet forbi. Brian hadde allerede kommet seg over brua, og hun bestemte seg for å gå over brua allikevel. Richard fulgte med.
Videre over brua kom de til en todelt sti. Brian var usikker på hvilken de skulle ta. Hva hvis de skulle rote seg bort blant masse stier? Richard mente de skulle ta den som ledet seg bort fra oppoverbakkene. Han hatet å måtte anstrenge seg mer enn nødvendig, viste Brian. Men la gå da, tenkte Brian, og begynte å vandre videre bortover.
Etter to timer med vandring blant masse stier, kom de fram til en plass der de kunne sette opp telt, lage mat og slappe av for kvelden. Viola lagde god energi givende mat, som de spiste opp i en fei.
Da kvelden kom, satte de opp teltet og lagde et større bål, slik at udyr holdt seg unna dem om natten. Og deretter la de seg for å sove.
Brian våknet til et smell. Han kom ut av teltet for å se hva som hendte. Men ingenting var å se, eller høre. Richard stakk hodet sitt ut av teltet.
Hva er det som foregår? Spurte Richard undrende.
Skulle akkurat til å spørre deg om det samme. Svarte Brian.
De kledde på seg og gikk rundt for å sjekke om det var noen som helst fare der de hadde plassert seg for natten. Men ingenting å se.
Etter å ha lett i ti minutter, hørte de et smell til ca en kilometer unna. De sto der som et spørsmålstegn begge to, og Viola våknet.
Hva er det som skjer? Spurte Viola.
Vi har hørt et par smell her, men vi lurer også på det samme. Kanskje vi skal gå og sjekke? Sa Richard og så litt engstelig på Brian.
De gikk mot der smellet hadde kommet fra. Etter ti minutter kom de til en fjord. De undret på hva som var på ferde her nede. Viola var redd for at det skulle være noe skikkelig farlig som kunne skade dem. Men guttene var bare nysgjerrig på hva de smellene kom fra. Men de vandret videre bortover. De kom til en slags liten fabrikk. De så etter om det var noen folk der, men ingen var å se. Stedet så eldgammelt og forlatt ut. Så de prøvde å komme seg inn, men til ingen nytte.
Det kom et nytt smell, like ved. De gikk for å se etter, men fortsatt ingenting å se. Viola var livredd, og mente de skulle dra tilbake og pakke sammen sakene sine og dra hjem. Men Richard var så sta og nysgjerrig og ville finne ut hvor de smellene kom fra, og dro med seg Viola videre bortover, forbi fabrikken som lå der. Brian fulgte med, litt engstelig for hva de enn måtte finne der borte.
Til slutt kom de til enden av fjorden. De kunne ikke se så mye ettersom det var midt i svarte natten. Men Richard var veldig bestemt på å finne ut hva som var årsaken til smellene. Viola var bare redd… hun ville dra hjem, men Richard tvang henne til å være med videre. Hun var så redd. Livredd! Hun begynte å få panikk! Hun slet seg løs fra det faste grepet til Richard som holdt henne fast. Hun løp tilbake, inn i skogen og videre til leiren.
Richard og Brian ble stående igjen der nede ved fjorden.
Skal vi ikke følge med henne tilbake, hun kan jo gå seg vill her i natten. Kom det engstelig fra Brian.
La henne gå. Hun kan bare dra, jeg har nøklene til bilen, så hun kommer nok ikke langt uten dem. Og dessuten skal jeg finne ut hva smellene kommer fra. Svarte Richard arrogant nok.
Brian ble engstelig for Viola, men fulgte videre med Richard. Det ville vært for dumt hvis alle ble splittet. Men etter en time med vandring og leting etter svar ute i skogen, gikk de tilbake til den fabrikken som lå ved fjorden.
Noe var endret. Fabrikken så ikke eldgammel ut noe mer, og den var heller ikke forlatt. Hadde de kommet til en annen identisk fabrikk? Richard var på vei bort mot fabrikken, i det han hørte et nytt smell like ved. Og de kunne høre at det var folk der borte som begynte å skyte på hverandre.
Brian og Richard så på hverandre med redsel.
Der er dere ja! Sa en mann med mørk stemme bak dem.
Brian og Richard snudde seg i frykt. Brian var livredd. Hva foregår? Hva skjer? Tenkte Brian redd som han var.
Mannen pekte en pistol mot guttene. Og sa de måtte gå til fabrikken.
De begynte å gå, med mannen bak dem i følge.
Guttene ble bundet og fanget. De viste ikke hva som foregikk, og heller ikke hvor de befant seg.
De våknet opp dagen etter, i et rom. De var innelåst og de kunne ikke flykte. Rommet de befant seg i, var som en lugar. De begynte å føle trykket. Men de viste ikke hva det var. Hva som foregikk der de befant seg. De kunne høre skudd som ble avfyrt. Smellene fortsatte som slik de gjorde på natten.
Plutselig begynte rommet å riste. Det var som om noe hadde truffet dem. Vann begynte å pøse inn gjennom dørsprekkene. Og vannet begynte å stige.
Brian våknet opp. Våknet av skrekk. Svett som han var prøvde han å komme seg ut. Han fant ikke åpningen. Han fikk panikk. Frykten steg.
Han fant glidelåsen på teltet, og stormet ut. Ut i den sol fylte skogen.
Han var lettet. Det hadde bare vært en drøm!
Han vekte Richard og Viola. Brian begynte å fortelle dem om den grusomme drømmen. Richard og Viola virket meget overrasket.
Jeg drømte akkurat den samme drømmen! Sa Richard forbauset.
Hva?! Kom det fra en meget forvirret Brian.
Richard og Brian stirret på hverandre. Lenge. Brian vekket blikket over på Viola. Hun virket redd. Full av frykt.
Hadde du drømt det samme du også, Viola? Spurte Brian
Viola bare nikket.
Richard mente de skulle dra ned til fjorden de hadde drømt om. De viste jo det var vann ikke så langt unne leiren. Da de kom fram så de en strandet ubåt i fjorden. De så også den forlatte fabrikken.
Alle like sjokkerte over hva de hadde funnet.
Hva skjedde egentlig her? Sa Viola fryktfullt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar